Retro intervjuet: Ian Selley

Sportsintervjuet: Ian Selley  – Før pengene kom!

Jeg tok en rask prat med tidligere Arsenal spiller Ian Selley for en stund tilbake der han fortalte litt om løst og fast samt om den beste dagen i sin fotballkarriere, og hvem han synes var den tøffeste motstanderen han har spilt mot. 

OM ARSENAL

Dial Norge: Både meg selv og Ian Wright gråt da han fikk sitt gule kort mot PSG i semifinalen som sørget for at han gikk glipp av finalen. Det virket som han tok det tungt. Merket du noe  i garderoben og i perioden frem til og etter finalen?

Ian Selley: Han var åpenbart helt knust, men i oppkjøringen til finalen og i garderoben før finalen presset han oss videre som normalt. Han hadde en fantastisk motivasjonstale før finalen i garderoben. Fantastisk fyr!

Dial Norge: I en garderobekultur er det som regel ledertyper som tar kontroll. Som ung Ian Selley, hvordan opplevde du dette? Var det vanligvis alltid Tony Adams som tok ordet, eller var det flere av de etablerte og hvordan ble unge spillere behandlet?

Ian Selley: En rekke ledere i troppen, Tony selvfølgelig, men slike som Dixon, Winterburn, Bould, Seaman og Davis på midtbanen for å nevne noen. Det var mange lokale Arsenal spillere på den tiden, og de visste hvordan de skulle ta seg av de yngre spillerne. Det var en stor del av Arsenal kulturen seniortroppen som tok seg av de yngre guttene. 

Dial Norge: På 90-tallet var den engelske ligaen mer kjent for harde taklinger og dueller. Hvem var den galeste motstanderen du har spilt mot?

Ian Selley: Ja, den generasjonen så var det mye flere taklinger og hardere spill enn i dag. Jeg var ikke bekymret for det. Paul Ince prøvde selvfølgelig å skremme deg før kampen og under kampen. Desailly, da vi spilte mot AC Milan bare på grunn av størrelsen på ham og hvordan han er bygget. Litt som Vieira, litt sterkere fysisk kanskje. Å spille mot lag som Wimbledon var alltid en utfordring, men jeg likte den typen spill. Vinnie Jones spilte selvfølgelig på kanten hver match, men han gikk ikke akkurat inn for å skade deg

Dial Norge Etter seieren mot Parma, hvor dro du etter at du landet i London?

Ian Selley: Etter finalen fløy vi tilbake til London og jeg hadde en kjæreste på den tiden, så jeg dro rett hjem igjen. Mange av guttene dro ut i London. Jeg husker jeg måtte ta en dopingtest etter kampen, men jeg var så dehydrert at det var vanskelig å gå på toalettet, men etter å ha drukket masse vann klarte jeg det til slutt å få ut en liten skvett ca en time senere. På flyturen hjem løp jeg hele tiden på do. Jeg tok et par drinker på flyturen tilbake fra København, men etter ankomst til London tok jeg en taxi hjem.

Dial Norge: Alle husket George Graham som en god taktiker, men det som gjorde ham spesiell. Hvordan trente han unge spillere som deg mentalt?

Ian Selley: George Graham var fantastisk. Spesielt i de europeiske kampene hadde han all informasjon om motstanderlaget, så uken før kampen forberedte vi oss. Vi fikk papirark med styrker og svakheter, så da vi kom på banen var vi godt forberedt til å møte motstanderne våre. Vi hadde definerte roller som gjorde at vi lykkes så bra som vi gjorde i Europa. 

Dial Norge: Hvordan var en vanlig dag for deg da du spilte for Arsenal. Var det mye ensomhet etter treningen/kampene som igjen kunne forårsake problemer med gambling, alkohol osv.

Ian Selley: Vanlige dager trening fra 0930 starter avhengig av hvilken dag det var. Trening i et par timer, rett inn for å ta en dusj og deretter tok man seg en lunsj og en debrief på hvordan økten gikk. Så normalt var vi ferdige innen 12.30. Av og til hadde vi noen sponsorsaker å gjøre, men normalt rett hjem. Jeg er ikke overrasket over at mange spillere gikk den veien da vi hadde så mye fritid. Nå for tiden ser det ut til at klubbene har mye tid slik at de stiller mer opp for spillere, men den gang var de fleste av oss ganske fornøyde med å reise hjem, sette beina opp og se litt på TV.

Dial Norge: Tanker om Martin Ødegaard? Og når snakket du med Pål Lydersen sist?

Ian Selley: Når han er i form, er han sammen med Saka vår beste spiller i klubben. Å få ballen gjennom ham og skape sjanser for andre er ideelt for ham. Om Pål, jeg har ikke snakket med ham på årevis, sikkert 20 år regner jeg med. 

Dial Norge: Hva slags eks-spillere har du kontakt med i dag?

Ian Selley: Jeg har fortsatt mye kontakt med eks-spillerne, drar ofte på legenderturer rundt om i verden, og når jeg kommenterer litt på Emirates for Arsenal.com  støter jeg på dem fra tid til annen. De har ikke endret seg, fortsatt en god gjeng med gutter. 

Dial Norge: Hva er dine 3 favorittøyeblikk som fotballspiller?

 Ian Selley: Jeg har vært ganske heldig og hatt noen minneverdige øyeblikk. Jeg vil si å vinne mot Tottenham 1-0 I semifinalen når Tony scoret, åpenbart Cupvinnercupen mot Parma, og deretter spille mot AC Milan med alle de flotte spillerne de hadde var en fantastisk opplevelse. En lokal gutt som spilte mot disse spillerne var fantastisk. Å spille for England fra jeg var 16 var også et stort høydepunkt for meg.

PENGER I DAGENS FOTBALL

Dial Norge: Hva synes du om lønnen til dagens fotballspillere i dag?

Ian Selley: De er hva de er. Det er ikke spillernes feil. Hvis du er på toppen av yrket ditt, får du betalt. Jeg vet at mange fans er misfornøyde med spillernes lønninger, men til slutt ble rollene snudd om, og de ville ha muligheten til å tjene penger som mange fotballspillere ikke vil si nei til. Ulempen er at du ikke får spillere til å være i en klubb over lengre tid.

Dial Norge: Husker du hva slags lønn du hadde da du spilte for Arsenal?

Ian Selley: Ja, lønnen den gang var mye annerledes. Jeg tror da jeg fylte 18, tror jeg standarden var 2 års kontrakt på 200 pund i uken. Ingen fikk mer eller mindre. Når du debuterte på førstelaget, doblet de den og la til ytterligere 2 år på kontrakten din. Jeg spilte  en del kamper og det la seg på lønnen, men jeg var ikke der for pengene det handlet mer om å komme inn på førstelaget som var stort for en unggutt som meg.

Takk for praten